SENTRALE FOSNALOKALITETER. Kristiansund, Averøy og Nordmøre forøvrig

Voldvatnet i Kristiansund – selve typelokaliteten

Etter Nummedals oppsiktsvekkende funn ved Voldvatnet i 1909 ble det foretatt flere undersøkelser i området samme år og året etter. Det ble påvist flere lokaliteter, men ingen av demer fullstendig utgravd. På boplassområdet øst for vannet (se bilde over) ble det totalt samlet inn ca 2000 flintbiter, det meste avfall fra redskapsproduksjon. Blant de mer karakteristiske redskapene er en skiveøks, sju skrapere og et titalls pilspisser, deriblant minst to klassiske tangespisser.

I tillegg kommer et stort antall flekker, som har vært brukt både som knivblad og emner til ulike odd- og eggredskaper.

Christies Minde og Øvrevågens reperbane på Kirkelandet, Kristiansund

Da Nummedal for alvor begynte å lete etter flint i Kristiansund, gjorde han i begynnelsen funn nær sagt «over alt». Det rikeste funnet gjorde han på et jorde kalt Christies Minde, men også Vanndamman, Allanengen og Øvrevågens reperbane, der det i et parallelt dalsøkk lå to boplasser bare et steinkast fra hverandre, var sentrale funnsteder. De fleste funnene ble gjort i forbindelse med at den sentrale bybebyggelsen i Kristiansund ble utvidet, noe som dessverre også har ført til at funnstedene er ødelagt for ettertiden. Gatenavn som «Flintegata» er i dag det eneste som kan minne oss om steinalderaktiviteten i området.

Nummedal gjorde også funn fra eldre steinalder på begge sider av veien mellom Omsa og Gløsvågen

på Nordlandet i Kristiansund.

Lokalitetene ved Bremsneshatten, Averøy

Ved Bremsneshatten er det påvist omkring 25 steinalderboplasser over et relativt begrenset område. Heller ingen av disse er fullstendig utgravd, noe som har sammenheng med at man for

hundre år siden var mest opptatt av å bestemme boplassenes alder og kulturelle tilhørighet, og tildet trengtes kun en håndfull ledeartefakter. Det var først mye senere at arkeologene begynte

å flategrave lokalitetene for å kartlegge hvilke aktiviteter som har foregått på boplassene.Mesteparten av funnene ved Bremsneshatten ble gjort av Nummedal i 1910. Den best undersøkteboplassen er lok.  som ligger i overkant av 40 m.o.h. Ut fra strandlinjekronologien tilhører lokaliteten dermed den eldste gruppen av boplasser, og vi kan regne med at den har vært i bruk for omkring 10 000 år siden. Boplassen ligger i ly av en markert bergrygg, og innenfor et område på ca 20x40 m2 er det samlet inn i overkant av tusen flintbiter; det meste er avfall fra redskapsproduksjon. Av redskaper og våpen er det blant annet funnet en skiveøks, noen få skrapere, noen mulige stikler til å bearbeide bein, hele 14 pilspisser, alle av enegget type, og flere titalls flekker eller knivblad. Sannsynligvis utgjør dette bare en brøkdel av den totale funnmengden på en boplass av denne størrelsen. Ut fra funnene kan vimed sikkerhet si at det er tilvirket redskaper og våpen av stein på boplassene, og at det har foregått aktiviteter knyttet til jakt, garving av skinn og bearbeiding av tre, bein og gevir.

Andre rike funn på Nordmøre og i Romsdal i nyere tid

Det er registrert Fosnaboplasser også mange andre steder på Nordmøre, bl.a. på Frei, Eide, Gjemnes, Aure, Tustna og på Innvik i Sunndalsfjorden. De siste årene har det foregått omfattende registreringer og utgravninger flere steder, og både ved Kvernberget i Kristiansund, Hestvikholmene i Averøy, på Tjeldbergodden i Aure og i Nyhamna i Aukra er det gjort viktige funn som kaster nytt lys over denne eldste bosetningsfasen. Samtidig har vi omsider fått 14C-dateringer fra lavlandet som er i samsvar med dateringer fra boplasser i høyfjellet. Ved Omnsbukta

på Averøy ble det i 2001 funnet og datert et ildsted fra Fosnakulturens siste periode. Her ble det også funnet spor etter skiveøkser og typiske pilspisser fra Fosnakulturen.

Ved de funnrike utgravningene ved Kvernberget flyplass i 2007 ble det gjort flere flintfunn som indikerte eldre steinalder. Funnplassenes lokalisering på mellom 42 og 56 m.o.h. understøttet dette. Sammenfatting av alle undersøkelser (typologi, geologisk datering) kombinert med 14C-analyse viste seg å gi en alder på 11300 år – dvs 1300 år eldre enn det til da eldste kjente

Fosnafunnet i området! Med andre ord var dette ganske sensasjonelle funn.
I de indre fjordstrøkene på Nordmøre er det med unntak av Innvik foreløpig gjort få funn fra eldste steinalder. Det er likevel sannsynlig at Fosnafolket har brukt de forholdsvis rette fjordløpene som transportårer for å komme seg raskt fra de ytre kyststrøkene mot de indre fjordområdene, før de tok fatt på den endelige oppstigningen til høyfjellet for å jakte på reinsdyr. Reinsdyret har gjennom tidene vært en kilde til mye mer enn bare mat, og det forklarer hvorfor menneskene forlot de rike kystområdene på sensommeren for å jakte i innlandet

Huler og hellere

Vi kjenner til at huler og hellere har vært i bruk fra steinalderen til langt opp i jernalder, både som bosted og gravplass. Det er gjort funn i flere hellere ved Bremsneshatten, men ikke lengre tilbake enn til yngre steinalder og bronsealder. I den storslagne Bremsneshola har det ikke vært foretatt nyere arkeologiske undersøkelser, men det foreligger opplysninger om at det på 17- og 1800-tallet ble funnet trekull og bein fra både dyr og mennesker her. Dessverre er ikke noe av dette bevart. En har også spekulert i hvorvidt en 3,5 m høy steinvoll inne i hulen helt eller delvis kan være bygd opp av mennesker, men bare nye undersøkelser vil kunne gi svar på dette. Det er kanskje vel så sannsynlig at den er et resultat av kraftige bølgers herjinger i forhistorisk tid.

Inne i hulen er det bare funnet én eneste gjenstand fra steinbrukende tid. Det dreier seg om en svært sjelden type pilspiss i et like sjeldent råmateriale; en såkalt Sandbuktspiss av rødbrun jaspis. Sandbuktspissene var i bruk rundt 1800-900 f.Kr., altså i bronsealderen. De har et klart nordlig tyngdepunkt, og det er bare funnet ytterst få eksemplarer i Sør-Norge. Hvordan en slik kuriositet kunne havne her, innerst i Bremsneshola, er litt av et mysterium.

Et par steinkast unna Bremsneshola ligger den langt mindre Valseshola, som ble gravd ut av Anders Nummedal i 1909-10. I det 20 cm tykke kulturlaget i bunnen av hola fant han blant annet flint, keramikk, skjell og bein fra vilt, tamdyr, fugl og fisk. Både tamkatt og hund er representert. Blant funnene var også en tann fra menneske. Avfallshaugen foran inngangen til hulen ble ikke utgravd, og erfaring tilsier at en her vil kunne gjøre langt mer spennende funn enn inne i selve hulen. Forekomsten av både husdyrbein og keramikk peker i retning av yngre steinalder, noe som også passer godt med flintinventaret som er funnet

BERGKUNST – Søbstadklubben på Averøy

Også på Nordmøre hogget og malte folk i steinalderen og bronsealderen bilder på bergflater. En skiller mellom veidekunst og jordbruksristninger, også kalt bronsealderristninger, og man antar at de eldste bergbildene går tilbake til siste del av eldre steinalder. Vi finner veidekunsten også i Sverige, Finland og Karelen.

Flere bergkunstfelt er kjent på Nordmøre, men mange er sårbare og lite egnet for besøk. Vi begrenser oss derfor til å omtale det flotte helleristningsfeltet på Søbstadklubben på Averøy, hvor det er godt tilrettelagt for besøkende med stier og informasjonskilt. Helleristningsfeltet på Søbstad ble kjent på 1960-70-tallet. Det ligger bare 12,5-15 m over dagens havnivå, og bildebergflatene kom over flomålet mot slutten av eldre steinalder/begynnelsen av yngre steinalder, for 5700-4900 år siden. Dette indikerer dermed den eldste mulige

opprinnelsen for feltet.

Helleristingene

De ulike figurene på et ristningsberg trenger ikke være like gamle; ofte er de laget over tid. De mest naturalistiske dyrefigurene er normalt de eldste – disse finner vi da også høyest på berget på Søbstad, mens mer forenklede tegninger kommer lenger ned. Dette reflekterer både landhevingen og den generelle stilutviklingen innen bergkunsten, som gikk fra store naturalistiske dyrebilder mot mer abstraherte og forenklede former.

Veideristningene viser gjerne store dyr og jaktscener. Typisk for veidekunsten er at den avbilder det gjeveste matviltet, det som man måtte samarbeide for å jakte på. Hjortedyr dominerer ofte otivvalget, men i Møre og Romsdal finner vi også mange marine motiv, særlig av hval.

Ristningene på Søbstadklubben har ingen kjente avbildninger av hjortedyr, men derimot av småhval, sjøfugl og en båt. Hvalene fyller det meste av bergflaten. Her finnes også rammer med abstrakte mønster og ringer.