Hulemalerier fra yngre steinalder i Nordland fylke

Nordland fylke utpeker seg som det viktigste av alle i landet når det gjelder funn av hulemalerier fra yngre steinalder. 

Det er bare ni registrerte funn i landet, og sju av dem ligger i Nordland fylke.
Trettitre dansende mennesker Ett av funnene er tilgjengelig for offentligheten gjennom en guide-ordning, de andre er stengt etter kulturminneloven. 

  På yttersiden av Lofoten, i det fraflytta fiskeværet Revsvik, ligger Kollhellaren. Ei stor hule som naturen har gravd ut en gang i tiden. Inne i hula har arkeologene funnet mange bilder av dansende mennesker, 33 i alt, og en av figurene bærer på en stav.
Dette kan være en sjamanstav, sier fylkesarkeolog Martinus A. Hauglid. Han var student i 1987 og var en av de som oppdaget hulemaleriene først. Etter oppdagelsen holdt Tromsø Museum funnet hemmelig inntil man hadde mer klarhet i hvordan de best kunne bevares for ettertiden.

 Sårbare Maleriene av jernoksyd og kalkvann er ekstremt såbare, både for berøring, men også for plutselige temperaturskifter. Beliggenheten inne fjellet medfører en jevn temperatur på mellom fire og åtte grader. Ved plutselige varmeendringer kan man risikere at fjellet sprekker. -Derfor har vi utarbeidet et regelverk som innbefatter at det er begrenset hvor mange mennesker som kan være inne i hula samtidig, og det er strenge reguleringer på bruk av lys. Filming av maleriene kan kun skje ved særskilt tillatelse, sier Hauglid.

 Sannsynligvis er maleriene mellom 2500 og 4000 år gamle. Port til ånder Arkeologene vet ikke så mye om religionsutøvelsen til steinalderfolket, men overleveringer i andre jeger og samler-samfunn, viser at sjamanisme og kontakt med åndeverden er sentralt i trosbildet. 

Derfor er det grunn til å tro at hulene i Nordland kan ha hatt religiøs betydning. -Det kan se ut som om en av de store figurene i den ene gangen i hula har en stav, og av enkelte har dette blitt tolket som en sjamanstav, sier Hauglid. Dermed tror vi at denne hula her har vært en portal for å komme i kontakt med ånder på den andre siden. (Artikkelen fortsetter under bildet). De dansende fyrstikkmennene er særegne for denne type malerier i huler - norske funn begrenser seg til Lofoten i nord og Namdalen i sør. 

Ytterst i Lofoten Hulemaleriene og de dansende menneskene finner vi igjen i huler på Værøy og på Røst. 
  Disse hulene er vanskeligere tilgjengelig, blant annet på grunn av hekkesesongen som gjør det forbudt å trå i land på Trenyken hvor ei hule som kalles ”Helvete” befinner seg. Det kan ut fra funnene tyde på at det har vært en aktiv religion med sentrum ytterst i Lofoten i yngre steinalder. Formen og framstillingen av figurene her avviker en del fra det som finnes ellers i fylket og ned mot Namdal. Mange teorier Det finnes også andre, mer ”spreke” teorier som knytter sammen flere av hulefunnene i Nordland. Ønsker du å vite hva noen tenker om sammenhengen mellom de gamle grekerne, Hyperborea, Utrøst og andre sagn? Sjekk lenkene nederst i artikkelen. Det er startet et prosjekt for å se på bergkunst i den ytre delen av Europa. Prosjektet startet i 2001 og kulturminneavdelingen ved Nordland Fylkeskommuneer involvert i forskningen rundt dette. ”Bergkunst representerer en enestående mulighet til å få et innblikk i livet og forestillingsverdenen i forhistoriske samfunn. Bergkunst er også en verdensomspennende uttrykksform, den spenner over mange perioder og alle kontinenter. Til tross for lang tids forskning og appell til dagens mennesker, er bergkunsten fortsatt en gåtefull levning fra fortiden. Hvor gammel er kunstformen? Hvem var de menneskene som laget den? Hva er meningen bak den?” heter det i prosjektbeskrivelsen fra fylkeskommunens hjemmesider.