Fosnakulturen på Nordmøre

Fosnakulturen er betegnelsen på den tidligste bosetningen på norsk område. Den dateres til tidlig mesolitikum, dvs. ca. 10 500 – 6200/7600 før nåtid (BP).

De første tusen årene blir ofte omtalt som «pionerfasen» eller pionerbosetningen.

Sporene etter fosnakulturen finnes langs hele norskekysten. De siste 20 år har gitt oss stadig flere funn, og de kan nå dateres bedre. En konsentrasjon av funn fra fosnakulturen finnes på kysten av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Fosnakulturen på Nordmøre


Har fått sitt navn etter gården Fosna i Kristiansund.

 og ble oppdaget av Anders Nummedal i 1909.

 Navnet viser også til Lille - Fosen som var det tidligere navnet på Kristiansund. 

Navnet Fosnakulturen er en samlebeskrivelse over funnkompleksiteten til en steinalderkultur som har sitt opphav fra Nummedals oppdagelser i Kristiansund. 

Gjenstandene som blir funnet i denne kulturen viser til de første menneskene som bosatte seg i Kristiansundsområdet under steinalderen. 

Steinalderen som vi kjenner den her i Norge er fra ca 11 000 til 1800 f.kr. og er delt inn i to hovedperioder, eldre og yngre steinalder.

Ett av de to første flintfunnene gjort ved Voldvatnet i 1909.


For 15 000 år siden var siste istid på sitt største for så å minske raskt ned til den var borte for 9000. Alt for 11 000 år siden slo de første Nordmøringene seg ned her ytterst i havgapet selv om det fortsatt lå is inne i landet. Dette henger sammen med at isen lå innover landet men at øyene ute ved havet var isfrie. Det rike livet, som fugler, sel og fisk var viktig kosthold. Senere tids forskning har også visst at Fosnakulturen også er å finne langt opp i fjellene på Nordmøre noe som viser at de også drev jakt og sanking oppe i fjellheimen. 

Søndag 31. oktober gjorde Nummedal sine første funn ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund. Nummedal, som var lærer ved den videregående skolen i Kristiansund var ute på tur og så etter skjell da han oppdaget de to første flintbitene som han mente måtte være bearbeidet av mennesker. Denne oppdagelsen viste seg å være revolusjonerende innen norsk arkeologi da en ikke hadde blitt gjort funn av en sånn alder før her til lands.

Etter hvert fant Nummedal adskillig flere boplasser og noen av de mest kjente ble funnet på Kirkelandet i områdene ved Allanengen, Christies Minde og Øvrevågens Reperbane. Senere fant han også en flere ved Bremsneshatten på Averøy. Det ble gjort rike funn på Kirkelandet men i dag ser vi få spor som tyder på dette. Oppdagelsene ble gjort i forbindelse med den ekspanderende bybebyggelsen, men også på grunn av dette ble funnstedene ødelagte for ettertiden. Det eneste som i dag kan minne oss om steinalderboplassene på Kirkelandet er noen få steds- og gatenavn, som Flintegata.

Fosnakulturens redskaper

De typiske funn på en fosnaboplass er tilhogde flintredskaper og store mengder avfallsflint etter redskapstilvirking. Prosjektiler, skive- og kjerneøkser, er karakteristiske redskapstyper,. Helt vanlige flintavslag kan også ha vært brukt i noen anledninger. Dette kan en se på bruksslitasjen. Tilhugde tangespisser kan en også finne blant redskapene samt stikkelen som en brukte til å grave i bein med. Den såkalte Tangespissen og høgnipespissene er pilespisstyper som er karakteristiske for denne perioden og ble funnet ved utgravingene ved Kvernberget i 2007.

Arkeolgiske og geologi

En viktig faktor for arkeologene når de leter etter funn fra fortiden er vissheten om hvor sjøen til enhver tid har ligget. I steinalderen var havnivået grunnet siste istid høyere enn i dag, og eventuelle funn befinner seg derfor ca 30 - 40 meter over dagens havflate. Plasseringen av boplassene ble valgt med omhu, og lå ved strandkanten i små dalsøkk i ly for vinden, ved små fjorder og sund hvor det var lett å komme til med båt.

Ved bruk av havnivå-diagrammer kan arkeologene komme frem til en datering av funn. For fosnakulturens vedkommende i Kristiansund er det vanlig å lete etter boplasser i områder 40 meter over dagens havnivå.


Mot nyere tid
Etter Nummedals tid er det utført få undersøkelser av steinalderboplasser i Kristiansundsområdet. Prøveundersøkelser i forbindelse med registrering av kulturminner i økonomisk kartverk på 1970- tallet var de eneste faglige undersøkelsene frem til 2001. Da gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim en større undersøkelse av steinalderlokaliteter i Orvika-Øygarden, på sørsiden av Nordlandet i Kristiansund (nedsiden av flyplassen). Her ble det gjort funn med hovedvekt fra yngre steinalder (Neolitikum). C14-dateringer, som er karbondatering av organisk materiale, fra de undersøkte boplassene indikerte i tillegg noe aktivitet i bronsealder og tidlig jernalder (1800 f.kr - 500 e.kr.) Nummedal gjorde også funn fra eldre steinaldere (tidligmesolittikum), på begge sider av veien mellom Omsa og Gløsvågen.

Utgravingene ved Kvernberget i 2007
Ved utgravinger ved Kverberget flyplass i Kristiansund i 2007 fant man flere flintfunn som indikerte) eldre steinalder (tidlig mesolitikum). Også høyden over havet på 42 - 56 meter gjør denne dateringen sannsynlig. På en funnlokalitet fant man hele 4300 funn! Funn og undersøkelser som c14-datering, typologi, som er å se gjenstandene opp mot hverandre og datere ut fra deres plassering i forhold til de andre gjenstandene, og geologisk datering av havnivået gir lokaliteten en alder på omtrentlig 11 300 år! Disse senere undersøkelsene har forskjøvet tidspunktet da de første Nordmøringene slo seg ned 1300 år tilbake.

Avslutning
For forskningen av vår eldste historie har Anders Nummedals funn ved Voldvatnet hatt en uvurderlig verdi. Ikke bare gjorde en funn som førte vår historie adskillig mange tusen år lengre bak i tid men en har også fått innblikk i en kultur som var rikholdig og avansert. Kanskje var også Nordmøringen den første som slo seg ned i landet? Den siste tids forskning har om ikke annet fortalt oss at Nordmøre var blant de stedene som først ble befolket, og det er da ikke så verst?

Flint: Silex

Redskap: Verktøy

Funn: Noe som er funnet.